Aktuelt

Smerte

Publisert: 18.mai 2016

smerte

I tiden fremover kommer vi til å ha fokus på smerte, og det vil komme en liten rekke med innlegg om nettopp dette temaet. De fleste som kommer på besøk til en av våre klinikker har et eller annet problem som gir smerte. Noen har fått en akutt smerte, andre har en mer langvarig smerteproblematikk. Noen har et ledd eller en muskel som gjør vondt, mens andre har smerter i store deler av kroppen. Gjennom dette og kommende innlegg vil vi si litt om hva smerte er, hvilke ulike typer smerte som finnes, hvorfor vi føler smerte osv. Vi starter med å definere hva smerte er og si litt om ulike typer smerte.

Smerte er en ubehagelig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. 

I Norge defineres smerte på følgende måte: Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold.

Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos forskjellige individer og i forskjellige situasjoner. For eksempel så vil det å trå på en spiss sten være veldig vondt om du går barbent på stranden, men om du gjør det samme når du blir jaget av et rovdyr vil du trolig ikke merke det i det hele tatt.  

Hvilke faktorer påvirker vår følelse av smerte?

Smerteopplevelsen avhenger ikke bare av den smerteutløsende årsaken, men også av egenskaper ved personen som oppfatter smerten. På denne måten blir smerteopplevelsen et resultat av det som utløser smerten, psykiske faktorer, sosiale faktorer, tidligere opplevelser og eksistensielle faktorer.

Kroppen har egne mekanismer som brukes til å dempe innkommende smerteimpulser. Andre systemer forsterker smerten i visse situasjoner. Alle disse systemene er påvirkelige av psykiske faktorer. Ettersom smerteopplevelsen er så sammensatt, er det ikke overraskende at den varierer så mye fra person til person, og hos samme person avhengig av tid, sted og situasjon.

Det finnes ulike typer smerte, og man pleier å dele de inn i 4 forskjellige kategorier. 

De fire typene smerter deles inn i: Nociseptiv, nevropatisk, psykogen og idiopatisk smerte. For oss som terapeuter er det veldig viktig å kunne skille på og identifisere de ulike typene smerter. Vi må kunne finne ut hvilken struktur som gjør vondt, og hvilken type/typer smerte det er for å kunne behandle eller sende pasienten videre til andre undersøkelse eller behandlinger. Med en god undersøkelse av smerten vil vi kunne gi en riktig diagnose, prognose, behandling og rehabilitering. Under kommer det en kort innføring i de ulike typene av smerte.  

Nociseptiv smerte

Nociseptiv smerte er det vi vanligvis forbinder med smerte, nemlig ubehaget som kjennes ved skade eller truende skade i en del av kroppen. Denne smerten skyldes at små «smertefølere» (nociseptorer), som finnes nesten overalt i kroppen, påvirkes. Dette kan skyldes varme, slag, kutt, betennelse og alle andre typer smertefremkallende stimuli. Nociseptive smerter kan utløses i både ytre og indre deler av kroppen. Dette innebærer at for eksempel luftbesvær i tarm og hjertesykdom kan utløse nociseptiv smerte, i tillegg til smerter fra muskler og ledd i kroppen.

Et spesielt forhold ved denne typen smerte er at hjernen i enkelte tilfeller feiltolker lokalisasjonen til det som gir smerten. Denne feiltolkningen følger gjerne spesielle mønster, slik at for eksempel hjertesykdom ofte gir smerter i venstre side av halsen og venstre skulder, mens gallestein gir smerter på baksiden av høyre skulder. Dette betyr altså at smerter man føler en spesifikk plass, gjerne kan komme fra andre steder på kroppen. Dette kan gjøre jobben til terapeuten vanskeligere, og som terapeut trenger man da inngående kunnskap om slike mønstre, for å kunne finne riktig årsak til smerten.

Nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjerne. Denne typen smerte skiller seg fra den nocoseptive smerten ved at det ikke er nødvendig med noen smertefremkallende stimuli. Videre kan man etter skade på nerver få en overfølsomhet i huden, slik at ting som tidligere ikke utløste smerter, nå vil gjøre det. Som eksempel kan nevnes smerter ved berøring av et spesielt område. Skade på nerve kan også gi motsatt effekt med nummenhet og nedsatt følelse i huden.

Et spesielt eksempel på nevrogen smerte er pasienter som har fått amputert en kroppsdel. De kan i etterkant få vondt i den delen av kroppen som ikke lenger er til stede. Videre kan enkelte som har vært utsatt for en alvorlig skade av en kroppsdel, få kroniske smerter i denne delen av kroppen som følge av at nerver er skadet. Den vanligste årsaken til nevrogen smerte er smerte i forbindelse med prolaps i korsryggen hvor prolapsen blir liggende å trykke mot nerver i korsryggen. Man vil da oppleve smerten de fleste forbinder med navnet isjias. 

Psykogen smerte

Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker. Det har lenge vært kjent at kropp og psyke gjensidig påvirker hverandre. Dette innebærer at kroppslig besvær kan gi psykiske effekter, og at psykisk besvær kan komme til uttrykk gjennom kroppslige symptomer. Eksempler på slike kroppslige symptomer kan være svakhet i muskulatur, magebesvær eller smerter. Når vi snakker om psykogene smerter, er dette altså kroppslige symptomer på psykiske besvær. De psykiske problemene kan være av mange slag, men det er ikke uvanlig at depresjon eller angst gir kroppslige symptomer, deriblant smerter.

Psykogene smerter er ikke mindre ubehagelige for pasienten enn andre smertetyper. Ofte foreligger det en psykisk komponent i smerten som styrker eller forlenger smertefølelsen ved lidelser som i utgangspunktet har rene kroppslige årsaker.

Idiopatisk smerte

Når vi ikke vet årsaken til smerten, kaller vi den idiopatisk smerte.

Nå har vi skrevet litt om de ulike typer smerte. I en enkel verden hadde et smerteproblem hatt en årsak og det man følte hadde vært en av typene smerte. I en del tilfeller er dette også tilfellet, men hos mange personer med en smerteproblematikk, og spesielt ved langvarig smerte ser vi også en kombinasjon av flere eller alle de ulike typene samtidig. Dette setter større krav til din terapeut/lege i forhold til diagnostikk og behandling, men det vil også stille større krav og egeninnsats til den aktuelle personen i forhold til å bli smertefri. 

Neste gang vil vi skrive litt om akutt og langvarig smerte, i tillegg til å beskrive kroppens egne systemer for smertehemming og forsterking.

hamar-naprapatene logo

Samarbeidspartnere

© 2017 Hamar-naprapatene. Alle rettigheter reservert