De fleste pasientene som kommer til en lege, fysioterapeut, kiropraktor, naprapat o.l. har gjerne en plage som de vil bli kvitt. De har i mange tilfeller også hatt lignende plager tidligere, vært til ulike undersøkelser og fått ulike tilbakemeldinger på hva «årsaken» til plagene er, og hvordan de skal gå frem for å bli kvitt dem.

Jeg skal ikke gå inn på hva vi som helsepersonell gjør av behandling, og hva som er «rett og feil», men vi skal kikke litt på hva forskningen sier om ulike undersøkelser og hva man kan forvente som «normale» funn. På den måten kan vi kanskje kommer nærmere sannheten på hvorfor man har smerter, stivhet, ømhet, dovninger, stikninger etc. som gir mye plager i hverdagen og gir senket livskvalitet.

Først må vi da se på litt kjedelig statistikk, men det er viktig for å se hva som er forventede, normale funn i ulike aldersgrupper.

Mange har vært med på det vi kaller en radiologisk undersøkelse. Det er når vi tar et bilde enten med røntgen, CT eller MR med hensikt å avdekke om det finnes en skade som er årsaken til at vi har vondt i ryggen, ikke kan løfte armen over skulderhøyde eller har smerter i knærne når vi går fjelltur. Den undersøkelsen som gir best bilder på skjelett, nerver, sener og ledd er MR. Da tar man bilder av pasienten mens den ligger i en MR-trommel, og vi får bilder av hvordan det ser ut inne i kroppen fra ulike vinkler.

Det man skal huske med all radiologisk undersøkelse er at det er bilder som blir tatt mens kroppen ligger ned, i ro, og som ikke sier noe om hvordan det ser ut når man belaster kroppen. Her kommer noen tall for vanlige funn:

• Av en gruppe mennesker som ikke rapportert smerter eller symptomer i korsryggen, så fant man hos 80% som tok en MR av lumbalen (korsryggen) en buktende skive eller prolaps, og 38% hadde det man kaller slitasjeforandringer.

• MR av skulder hos dem som ikke hadde smerter eller symptomer viste at 34% hadde avrivninger av sener og muskler i det man kaller «rotatorcuffen». Dette tallet økte til 54% hos dem over 60 år, fortsatt uten smerter.

• I en studie på personer med «kneartrose» så fant man at 76% hadde meniskskader, uten smerter eller symptomer.

Uten å gå nærmere inn på de ulike funnene i denne undersøkelsen, så viser de tallene det samme, det er forventet å finne forandringer på skiver og skjelettet i korsryggen, og i de fleste tilfellene så gir ikke dette smerter. Dette er hva vi kan kalle «indre rynker», og de øker med alder.

Spørsmålet er da, bør man ta så mange radiologiske undersøkelser som vi gjør i dag, og kan det i mange tilfeller kanskje skape mer frykt hos pasienten som får en «diagnose» som høres skummel ut? Kan dette faktisk være med til å skape så mye frykt at vi blir redd for å bevege oss, og kan tanken på en alvorlig diagnose faktisk utløse smerter?

Neste 1000-kroners spørsmål blir, hvorfor har noen da store smerter i ryggen, skulder, kne o.l. mens disse store gruppene som det her har blitt gjort en undersøkelse på, med relativt alvorlige funn, ikke rapporterer smerter eller symptomer?

Dette skal vi komme nærmere inn på i neste artikkel om smerte, og hvor kompleks hjernen og nervesystemet vårt er.

Vårt tips til neste gang er; ikke tenke så mye hvilken diagnose du har fått, men fokuser på hva du kan gjøre og vær i fysisk aktivitet. Det er naturens beste medisin.

Med vennlig hilsen

Kenneth Skjellen, Naprapatene AS

Referanser:

Melzack R, Katz J. Pain. WIREs Cogn Sci. 2013; 4(1):1-15.

Moseley GL. Reconceptualising pain according to modern pain science. Physical Therapy Reviews. 2007; 12(3):169-178.

Jensen MC, Brant-Zawadzki MN, Obuchowski N, Modic MT, Malkasian D, Ross JS. Magnetic resonance imaging of the lumbar spine in people without back pain. N Engl J Med. 1994 Jul 14; 331(2):69-73X.

Sher JS et al. Abnormal findings on magnetic resonance images of asymptomatic shoulders. J Bone Joint Surg Am. 1995 Jan; 77(1):10-5.

Melzack R, Wall PD, Ty TC. Acute pain in an emergency clinic: latency of onset and descriptor patterns related to different injuries. Pain. 1982 Sep; 14(1):33-43.

Boden SD, Davis DO, Dina TS, Patronas NJ, Wiesel SW. Abnormal magnetic-resonance scans of the lumbar spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation. J Bone Joint Surg Am. 1990 Mar; 72(3):403-8.

Bhattacharyya T, Gale D, Dewire P, Totterman S, Gale ME, McLaughlin S, Einhorn TA, Felson DT. The clinical importance of meniscal tears demonstrated by magnetic resonance imaging in osteoarthritis of the knee. J Bone Joint Surg Am. 2003 Jan; 85-A(1):4-9.

Brinjikji W, Luetmer PH, Comstock B, Bresnahan BW, Chen LE, Deyo RA, Halabi S, Turner JA, Avins AL, James K, et al. Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. AJNR Am J Neuroradiol. 2014 Nov 27. [Epub ahead of print].

Girish G, Lobo LG, Jacobson JA, Morag Y, Miller B, Jamadar DA. Ultrasound of the shoulder: asymptomatic findings in men. AJR Am J Roentgenol. 2011 Oct; 197(4):W713-9.

Risberg MA. Degenerative meniscus tears should be looked upon as wrinkles with age–and should be treated accordingly. Br J Sports Med. 2014 May; 48(9):741.

Nakashima H, Yukawa Y, Suda K, Yamagata M, Ueta T, Kato F. Abnormal findings on magnetic resonance images of the cervical spines in 1211 asymptomatic subjects. Spine (Phila Pa 1976). 2015 Mar 15; 40(6):392-8.

Moseley GL. A pain neuromatrix approach to patients with chronic pain. Man Ther. 2003 Aug; 8(3):130-40.

Legrain V, Iannetti GD, Plaghki L, Mouraux A. The pain matrix reloaded: a salience detection system for the body. Prog Neurobiol. 2011 Jan; 93(1):111-24. Epub 2010 Oct 30.

Bojsen-Møller, F. 2001. Bevægeapparatets anatomi. 12th ed., Denmark: Munksgaard

Nå er september her, en av de fineste månedene for trening ute. Den gode og friske luften gjør godt for både kropp og sjel.

Med fysisk aktivitet påvirker vi de kroppslige prosessene, ved regelmessig fysisk aktivitet får vi mer energi, det påvirker humøret positivt, det bedrer søvnen og vi får en bedre livskvalitet både på det fysiske -og psykiske plan, og på sikt styrker vi også immunforsvaret.

Det er slike tanker som bør surre i bakhodet da man sitter i sofaen en mørk høstkveld og man syns «dørstokkmila» har blitt ekstra lang.

Det er ikke mange ting som er bedre enn den gode selvfølelsen man sitter igjen med etter en god luftetur i det fri.

Fysisk aktivitet er enkelt, man trenger ikke avansert utstyr og det har en godt dokumentert helsegevinst.

Hvordan komme i gang

Sett deg et mål. Hvor mange økter vil du ha på en uke, husk at alt er bedre enn ingenting.

Finn deg en rute i nærområdet, det eneste du trenger å gjøre er og knyte skoa.

Ta med deg en turkamerat, det er lettere få noe gjennomført da man er to om det. Har du ingen å gå med ta musikk på ørene eller bare nyt alenetiden.

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute!

I tiden fremover kommer vi til å ha fokus på smerte, og det vil komme en liten rekke med innlegg om nettopp dette temaet. De fleste som kommer på besøk til en av våre klinikker har et eller annet problem som gir smerte. Noen har fått en akutt smerte, andre har en mer langvarig smerteproblematikk. Noen har et ledd eller en muskel som gjør vondt, mens andre har smerter i store deler av kroppen. Gjennom dette og kommende innlegg vil vi si litt om hva smerte er, hvilke ulike typer smerte som finnes, hvorfor vi føler smerte osv. Vi starter med å definere hva smerte er og si litt om ulike typer smerte.

Smerte er en ubehagelig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. 

I Norge defineres smerte på følgende måte: Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold.

Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos forskjellige individer og i forskjellige situasjoner. For eksempel så vil det å trå på en spiss sten være veldig vondt om du går barbent på stranden, men om du gjør det samme når du blir jaget av et rovdyr vil du trolig ikke merke det i det hele tatt.  

Hvilke faktorer påvirker vår følelse av smerte?

Smerteopplevelsen avhenger ikke bare av den smerteutløsende årsaken, men også av egenskaper ved personen som oppfatter smerten. På denne måten blir smerteopplevelsen et resultat av det som utløser smerten, psykiske faktorer, sosiale faktorer, tidligere opplevelser og eksistensielle faktorer.

Kroppen har egne mekanismer som brukes til å dempe innkommende smerteimpulser. Andre systemer forsterker smerten i visse situasjoner. Alle disse systemene er påvirkelige av psykiske faktorer. Ettersom smerteopplevelsen er så sammensatt, er det ikke overraskende at den varierer så mye fra person til person, og hos samme person avhengig av tid, sted og situasjon.

Det finnes ulike typer smerte, og man pleier å dele de inn i 4 forskjellige kategorier. 

De fire typene smerter deles inn i: Nociseptiv, nevropatisk, psykogen og idiopatisk smerte. For oss som terapeuter er det veldig viktig å kunne skille på og identifisere de ulike typene smerter. Vi må kunne finne ut hvilken struktur som gjør vondt, og hvilken type/typer smerte det er for å kunne behandle eller sende pasienten videre til andre undersøkelse eller behandlinger. Med en god undersøkelse av smerten vil vi kunne gi en riktig diagnose, prognose, behandling og rehabilitering. Under kommer det en kort innføring i de ulike typene av smerte.  

Nociseptiv smerte

Nociseptiv smerte er det vi vanligvis forbinder med smerte, nemlig ubehaget som kjennes ved skade eller truende skade i en del av kroppen. Denne smerten skyldes at små «smertefølere» (nociseptorer), som finnes nesten overalt i kroppen, påvirkes. Dette kan skyldes varme, slag, kutt, betennelse og alle andre typer smertefremkallende stimuli. Nociseptive smerter kan utløses i både ytre og indre deler av kroppen. Dette innebærer at for eksempel luftbesvær i tarm og hjertesykdom kan utløse nociseptiv smerte, i tillegg til smerter fra muskler og ledd i kroppen.

Et spesielt forhold ved denne typen smerte er at hjernen i enkelte tilfeller feiltolker lokalisasjonen til det som gir smerten. Denne feiltolkningen følger gjerne spesielle mønster, slik at for eksempel hjertesykdom ofte gir smerter i venstre side av halsen og venstre skulder, mens gallestein gir smerter på baksiden av høyre skulder. Dette betyr altså at smerter man føler en spesifikk plass, gjerne kan komme fra andre steder på kroppen. Dette kan gjøre jobben til terapeuten vanskeligere, og som terapeut trenger man da inngående kunnskap om slike mønstre, for å kunne finne riktig årsak til smerten.

Nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjerne. Denne typen smerte skiller seg fra den nocoseptive smerten ved at det ikke er nødvendig med noen smertefremkallende stimuli. Videre kan man etter skade på nerver få en overfølsomhet i huden, slik at ting som tidligere ikke utløste smerter, nå vil gjøre det. Som eksempel kan nevnes smerter ved berøring av et spesielt område. Skade på nerve kan også gi motsatt effekt med nummenhet og nedsatt følelse i huden.

Et spesielt eksempel på nevrogen smerte er pasienter som har fått amputert en kroppsdel. De kan i etterkant få vondt i den delen av kroppen som ikke lenger er til stede. Videre kan enkelte som har vært utsatt for en alvorlig skade av en kroppsdel, få kroniske smerter i denne delen av kroppen som følge av at nerver er skadet. Den vanligste årsaken til nevrogen smerte er smerte i forbindelse med prolaps i korsryggen hvor prolapsen blir liggende å trykke mot nerver i korsryggen. Man vil da oppleve smerten de fleste forbinder med navnet isjias. 

Psykogen smerte

Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker. Det har lenge vært kjent at kropp og psyke gjensidig påvirker hverandre. Dette innebærer at kroppslig besvær kan gi psykiske effekter, og at psykisk besvær kan komme til uttrykk gjennom kroppslige symptomer. Eksempler på slike kroppslige symptomer kan være svakhet i muskulatur, magebesvær eller smerter. Når vi snakker om psykogene smerter, er dette altså kroppslige symptomer på psykiske besvær. De psykiske problemene kan være av mange slag, men det er ikke uvanlig at depresjon eller angst gir kroppslige symptomer, deriblant smerter.

Psykogene smerter er ikke mindre ubehagelige for pasienten enn andre smertetyper. Ofte foreligger det en psykisk komponent i smerten som styrker eller forlenger smertefølelsen ved lidelser som i utgangspunktet har rene kroppslige årsaker.

Idiopatisk smerte

Når vi ikke vet årsaken til smerten, kaller vi den idiopatisk smerte.

Nå har vi skrevet litt om de ulike typer smerte. I en enkel verden hadde et smerteproblem hatt en årsak og det man følte hadde vært en av typene smerte. I en del tilfeller er dette også tilfellet, men hos mange personer med en smerteproblematikk, og spesielt ved langvarig smerte ser vi også en kombinasjon av flere eller alle de ulike typene samtidig. Dette setter større krav til din terapeut/lege i forhold til diagnostikk og behandling, men det vil også stille større krav og egeninnsats til den aktuelle personen i forhold til å bli smertefri. 

Neste gang vil vi skrive litt om akutt og langvarig smerte, i tillegg til å beskrive kroppens egne systemer for smertehemming og forsterking.

Påsken er over for lengst og vi har stilt klokka til sommertid.

Man er ferdig med snømåkingen, nå står opprydding i hage og ute plassen for tur.

Helst skal alt vært klappet og klart før sola står høyt på himmelen. Ofte blir det noen tunge løft og flere timer med raken enn planlagt. Dette er en situasjon de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Etter litt for mange arbeidstimer, plutselig kjenner man det hugger til i ryggen. Første tanke er «Å nei, hvordan kommer jeg meg inn igjen?»

Ta det rolig, det finnes råd!

Ved akutte ryggsmerter kan smerten oppstå direkte i en bevegelse eller man våkner dagen etter og kommer seg nesten ikke der ifra.

Den vanligste type av ryggsmerter er uspesifikke ryggsmerter, de er som oftest ufarlige og bruker å gå over av seg selv i løpet av noen uker.

som oftest skylles smerten spenninger/strekk i muskulaturen, ligamenter eller leddkapsel i ryggen.

99% av de med ryggproblem har ryggsmerter, 70% av de med ryggsmerter opplever også smerte i et eller begge bena.

Siden muskulaturen ofte ligger bak den akutte ryggsmerten skal vi gå igjennom flere kjennetegn og tips på hvordan man kan agere da uhellet først er ute.

Muskelsmerten deles inn i to, den primære muskelsmerten debuterer ofte under en uvant og belastende bevegelse av ryggen. Man opplever ofte mye smerte ved aktivitet og smertelindring i hvile.

Den sekundære muskelsmerten er vanlig og oppkommer ofte som et muskelforsvar pga muskelsmerte fra de dype strukturene eller utgjøres av gjenværende spenning etter et akutt smerte tilstand som har tilfrisket.

Beinsmerten som kan oppkomme sammen med ryggsmertene beskrives ofte som dov, verkende og diffus smerte nedover sete og lår, smerten går som regel ned til kneet. Denne smerten kommer som oftest ikke fra trykk på en nerverot, men er vanlig ved ryggsmerter.

De viktigste tipsene man kan gi under de første timene/dagene er å prøve å bevege seg så godt det lar seg gjøre. Ta hyppige korte turer på ca 10-20 minutter, unngå å sitte/ ligge for lenge av gangen.

Det er helt normalt å føle seg stivere og ha mer smerter på morgenen, da muskulaturen har vært i ro.

Selv om man opplever ryggsmerter er det fortsatt viktig å forsøke utføre de dagligdagse gjøremål, som f.eks sette på seg sokker og sko selv, men husk; Ta deg god tid.

Så finnes det noen måte å lure den akutte ryggsmerten? Eller kommer den uansett?

Dessverre kan akutt ryggsmerte oppkomme da den helst ikke skal, men ved at man tar visse forholdsregler kan man kanskje holde den borte. Her er noen øvelser som kan være gunstig å gjøre.

Tren på en regelmessig basis, bøy og tøy er noe vi vokste opp med, man blir aldri for gammel for den slags. Ta deg litt bedre tid, hagen må ikke være løv fri på en ettermiddag. Og vær gjerne to da tunge løft skal tas.

Og med det ønsker vi dere alle en riktig fin vår og at dere koser dere i vårsola.

Hilsen Naprapatene AS

Det blir stadig vanligere med plager som stiv nakke, hodepine, ”musearm”, ryggplager og lignende blant vår befolkning. Selv om årsakene til smerter og plager ofte er sammensatt, så ser man en tydelig korrelasjon mellom stress i hverdagen, stillesittende arbeid eller for fysisk tung jobb. De fleste bedrifter opplever at dette er en belastning som gir seg utslag i høyt sykefravær, dårlig arbeidsmiljø og lavere effektivitet.

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykemelding og uføretrygd. Statistikker viser at over 50% av erstattede sykepengedager utover arbeidsgiverperioden skyldes muskel- og skjelettplager (Rikstrygdeverket). I tillegg rapporterer 20% av norske arbeidstaker om alvorlige muskel- og skjelettplager, og en tredjedel av uføretrygden har samme årsak (Arbeidstilsynet).

Mennesket er en bedrifts viktigste ressurs, og et hvert tiltak for at personalet skal trives og fungere optimalt i sitt arbeid, er en lønnsom investering. Veldig mange bedrifter har i dag fokus på dette, og blant de vanligste tiltakene er ergonomisk tilpassing av arbeidsplassen, fokus på sikkerhet, bruk av hjelpemidler og forsøk på individuell tilpassing.

Noen bedrifter har et økt fokus på dette problemet og har satt av tid til trening og behandling i arbeidstiden. Vår erfaring gjennom mange år er at disse to tiltakene har stor effekt. Mange sliter med tidspress, lyst eller overskudd til å trene etter jobb, så om man stimuleres til dette i løpet av arbeidsdagen, så er sjanse større til at man faktisk får trent, noe som beviselig har positiv effekt på muskel- og skjelettplager. Våre samarbeidspartnere som stimulerer sine ansatte til å ta kontakt for rådgiving eller behandling, gir også tilbakemelding om at de ansatte kommer raskere til behandling og får hjelp på den måten, og de får informasjon om sitt problem og hva som bør gjøres for å bedre problemet. En annen positiv effekt er at samspillet mellom bedriften og de ansatte blir bedre, da de ansatte føler at de blir tatt på alvor og fulgt opp for sine plager.

En naprapat kan hjelpe bedriften i alle disse ledd, fra en ergonomisk gjennomgang, til behandling, trening og rådgiving for at bedriften skal bli ”friskere” og kan bruke sine ressurser på riktig måte. Vi i Naprapatene AS kan komme til deres bedrift for å gi behandling og rådgiving, eller vi kan finne en samarbeidsavtale på en annen måte som bedriftens ansatte kan komme til en av våre klinikker.

Vår erfaring er at de bedriftene som ser hver enkelt ansatte som en like viktig brikke og tilrettelegger at de skal fungere med minst mulig plager, er en suksessfull bedrift i alle ledd.

Månedens tema er noe som de fleste har et forhold til, nemlig hodepine.

Dette er noe som de fleste opplever fra tid til annen. Noen har det en gang iblant, mens andre sliter med en eller annen form for hodepine flere ganger i uken, eller hver dag. Skriver dette innlegget etter inspirasjon fra naprapatkollega Lars Herbert Nordgård som blant annet skriver og driver www.kropp.no.Noe av informasjonen her er hentet fra hans artikkel. På kropp.no legges det jevnlig ut nyttig informasjon om helse og trening, så her kan de fleste få mange gode tips. Jeg vil i denne artikkelen først si litt om hva migrene/spenningshodepine er og så litt egne tanker og erfaringer rundt denne problematikken.

Det finnes mange ulike typer hodepine, hvor de vanligste og mest kjente typene er spenningshodepineog migrene. Jeg kommer til å fokusere mest på disse 2 typene i denne artikkelen. Andre typer hodepine kan være: Hodepine som kommer fra tann/kjeve, medikamentrelatert hodepine, forgiftningsrelatert hodepine (fyllesyke), Hortons hodepine (cluster), anstrengelseshodepine/orgasmehodepineog trigeminusnevralgi. Det er i tillegg en hel del andre typer som er uvanlig og som kan skyldes andre tidligere sykdommer eller lignende.

Hodepine er en relativt vanlig plage og det finnes flere ulike typer hodepine.Så mange som 8 av 10 har opplevd hodepine i løpet av det siste året. Ca. 5 % har det en eller flere ganger i uken. Opptil 40% av barn innen 7-årsalderen har hatt hodepine og innen 15-årsalderen er tallet 75%. Altså, ikke helt uvanlig!I de aller fleste tilfeller er hodepinen helt ufarlig, vondt og irriterende ja, men ufarlig.

Migrene:

Migrene er en vanlig hodepine. Den forekommer hos vel 10% av befolkningen. De fleste som får migrene får det før 50 års alder. Migrene forekommer hos barn men det er vanligst at migrene kommer i forbindelse med eller etter puberteten. Etter puberteten er det flere kvinner enn menn som får migrene.

Ordet migrene er opprinnelig fransk og er avledet av det greske ordet hemicrania og betyr halve hodet. Noe som gjenspeiler at hodepinen tradisjonelt rammer halve hodet. Imidlertid viser det seg at hos bare 40% av pasientene er det bare rent halvsidige smerter. Hos vel 40% starter smerte i begge sider av hodet. Hos de siste 20% begynner smerten halvsidig og brer seg deretter til hele hodet.

Migrenesymptomer

• Kvalme eller brekninger
• Oftest halvsidige smerter
• Lys og eller lydskyhet
• Pulserende eller bankende smerte

Smerten er moderat til sterk og varer ubehandlet 4 til 72 timer. Forverring ved fysisk anstrengelse(informasjon hentet fra migrene.no).

Spenningshodepine

Dette er den vanligste form for hodepine. Det er antatt at nesten 80% av alle mennesker har erfart denne hodepineformen en eller flere ganger i løpet av livet. 38% av befolkningen erfarer denne hodepinen hvert år. Omtrent en tredjedel av personene som har denne tilstanden har den oftere enn hver 14.dag.

Denne tilstanden deles inn i en episodisk form, som omtales her, og en kronisk form som er sjeldnere. Denne omtales under kroniske hodepiner.

Symptomer: Smerten er typisk mild til moderat og smerten forsterkes vanligvis ikke av fysiske anstrengelser. Smerten er jevnt pressende/klemmende. Kvalme og oppkast skal normalt ikke forekomme. Smerten er typisk i begge sider av hodet og kan enten kjennes i tinningene og eller fra midt på hodet og utstrålende mot nakke. Aurafenomener forekommer ikke. Smerten kan vare fra 30 minutter til 7 døgn.

Utløsende faktorer:Den mest typiske utløsende faktor for denne hodepinen er søvnmangel, ellers vil stress og emosjonelle plager kunne øke hyppighet av denne tilstanden. Dette er alle faktorer som øker spenning i muskulatur i nakke/skuldre som er det som normalt sett står bak hodepinen (informasjon hentet fra migrene.no).

Våre tanker, kliniske erfaringer, tips og triks rundt disse 2 typene hodepine:

Er hodepine bare mangel på smertestillende tabletter?

Nei, hodepine er ikke mangel på paracet eller ibux!
Har du forresten lest pakningsvedlegget på f.eksibux?
HODEPINE er en av de vanligste bivirkningene til disse medisinene ifølge pakningsvedlegget.

Det er ofte lett å ty til smertestillende når man får hodepine, men løser dette problemet? Tar det årsaken til at du får hodepine? Gir det langvarig resultater, eller opplever du at hodepinen stadig kommer tilbake? Jeg synes det er helt greit innimellom å ta smertestillende medisiner, men om det blir så man spiser det mange ganger i uken så synes jeg det er en dårlig løsning på smerteproblematikken.

Hvis jeg sier at fysisk aktivitet har en positiv effekt på hodepine, ville du gitt dette er forsøk over tid eller er det for enkelt å ta den ene pillen med paracet?

Som naprapater jobber vi daglig med pasienter med nakkesmerter og hodepine. Vi ser en del ulike hodepinevarianter, men det vanligste er det vanligste, altså spenningshodepine og/eller migrene. Vi synes selv vi har veldig gode resultater på denne gruppen pasienter, og hodepinen er ofte enklere og raskere å bli kvitt enn nakkesmertene. I all hovedsak kommer spenningshodepinen av spenninger i muskulaturen i nakke/hode/skuldre. Gjennom blant annet å behandle muskulaturen i dette området i tillegg til å «justere» nakke og brystryggen blir dette som regel bra. Kombinerer man behandling med trening som retter seg mot å forebygge at det kommer tilbake så er mulighetene for å slippe hodepinen store. Så vil alltid søvn, kost og stress være faktorer som er viktig å handtere på en fornuftig måte.

Når det gjelder migrene så sier vi ikke at vi behandler migrene, men det vi har lagt merke til er at også migrene og hyppigheten på migreneanfall henger tett sammen med hvordan nakke og muskulatur i nakke/skuldre fungerer. Etter min erfaring er nakkesmerte og spenningshodepine den absolutt vanligste «triggeren» som starter et migreneanfall. Og fjerner man den så blir også migrenen borte hos mange pasienter. Også her er det viktig å passe på søvn, mat, stress etc. for å unngå anfall. Noen med migrene har andre «triggere» som utløser anfall, det kan være en spesiell matvare, en duft eller andre ting, dette selvfølgelig ikke noe vi kan gjøre, men det kan da være smart å føre en hodepinedagbok.

Hodepinedagbok:Her bør du over en periode daglig notere ned matinntak, hva du har drukket, trening, jobb/møter/stressnivå osv. Da kan du gå tilbake og se hva som eventuelt kan ha trigget anfall og se om du har en rød tråd der, som f,eks etter inntak av en type vin eller ost, da vil du naturlig nok prøve å unngå inntaket av dette.

Det finnes også egne migrenemedisiner som har god effekt for en del. Det kan være medisiner man tar forebyggende eller ved anfall. Her bør du i så fall kontakte din fastlege for utredning og eventuell medisinering.
Dette var litt om spenningshodepine og migrene. Skulle du med hodepine ha noe spørsmål rundt hva vi driver med, hvordan vi jobber etc. så send oss gjerne en mail på post@naprapatene.no

Ønsker alle et godt og hodepinefritt år!

Mvh

Naprapatene AS

Referanser:

-Sykdomslære, indremedisin, kirurgi og anestesi. Dag Jacobsen, Sverre Erik Kjeldsen, Baard Ingvaldsen, Kristin Kund, Kaare Solheim. Gyldendal Norske Forlag AS 2001
-Neurologi Fjerde opplag 2006, redaktør Christina Brynolfsson.
–http://www.linde-healthcare.no/no/products_services_ren/information_for_the_public_patients/diseases_treatment/cluster_headache/index.html

–http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/symptomer/hodepine-veiviser-2432.html

–http://nevro.legehandboka.no/hodepine/generelt-om-hodepine/generelt-om-hodepine-33834.html

–http://www.migrene.no/diagnose/migrenetyper

-Bryans R¹, Descarreaux, Duranleau, Marcoux, Potter B, Ruegg R, Shaw L, Watkin R, White E.  Evidence-based guidelines for thechiropractictreatmentof adults withheadache. 2011 Jun;34(5):274-89. doi: 10.1016/j.jmpt.2011.04.008.

–www.legehandboka.no/hodepine

Under en graviditet forandrer kvinnekroppen seg, muskulatur og bukhinnen blir strekt, huden blir utvidet og i tillegg produserer kroppen flere hormoner som er med på den fysiske og psykiske prosessen.

Den første tiden etter at barnet vel er ute vil huden fortsatt være ut tøyd, mage-muskulaturen og bukhinnen være strekt. Magen har altså ikke samme spenst som den hadde før graviditeten og muskulaturen har ikke den samme funksjon som tidligere.

Noe av det viktigste etter en graviditet er å få tilbake funksjonen i mage-muskulatur og bekkenbunnen. Dette kan være utfordrende for noen, hvordan aktiverer man denne muskulaturen og hvilke øvelser bør man begynne med, før annen tradisjonell trening?

Opplever du at magen buler eller at du får en liten pyramide på magen da du gjør visse mageøvelser? Da kan det tyde på at du har en deling av de rette magemusklene og en svak bukhinnen. En svak bukhinne klarer ikke holde igjen magens innhold og derfor blir magens innhold presset ut. Denne tilstanden kalles for diastase. En diastase kan oppleves både ubehagelig og kan gi ulike plager.

Som naprapat møter vi mange kvinner, mødre med barn på 1 år eller 21 år som fortsatt har vanskeligheter med å aktivere disse muskelgruppene. Ved å trene bekkenbunn og kjerne-muskulaturen kan man i de fleste tilfeller forebygge rygg -og bekkenplager, lekkasje og en bulende mage.

Ønsker du veiledning eller har spørsmål om din mammamage? Vi på Naprapatene AS er klarer til å hjelpe deg.

Mvh

Vinteren har kommet i store deler av landet, og forhåpentligvis har du skiftet hjul på bilen din. For mange av oss er det en periode der vi bør tenke litt på vedlikeholdet av vår egen kropp også.

Vi går inn i en tid der mange av oss er i mindre bevegelse pga. at føret utendørs blir dårligere, det blir kaldere, det blir mørkt osv. Hagearbeid og turer i skog og mark blir ofte byttet ut med tv-titting og generelt mer stillesitting. Etter hvert som ukene går så kan avstanden til joggeskoene og helsestudio bli veldig lang.

For mye jobb, stress av ulik art og for lite fysisk aktivitet, kan lede til at man begynner å kjenne litt på at kroppen ikke fungerer helt som den skal. Det kan være ryggen som krangler litt ved snømåkingen eller at man kjenner at skuldrene kommer nærmere ørene for hver dag som går mot jul. Plutselig så har hverdagen blitt fylt med mye smerter, nedstemthet og generelt senket livskvalitet.

De aller fleste av oss vet hva vi skal gjøre for å unngå plagene, men allikevel er det en utfordring å få det til. I verst fall så leder det til at plagene blir såpass uttalte at man må oppsøke en terapeut av noe slag for å komme seg i gang igjen. Vi som naprapater kan hjelpe deg i gang igjen når du allerede har fått plagene, men i en perfekt verden så hadde man ikke hatt bruk for oss.

Så hvordan kan man klare å holde kroppen i form gjennom hele året? Mye ligger på det mentale nivået og å skape seg gode rutiner over tid. Under kan du se en tegning av to hjul som gir ulike resultat. Kanskje er det på tide at du også legger om til riktig hjul for din hverdag. Om du trenger hjelp til å komme i gang så står vi på Naprapatene AS klare til å hjelpe deg.

(takk til Naprapat Einar Svindland for oversettelse av modellen)

Mvh Naprapatene AS

Naprapati er en behandlingsform som bygger på avansert manuell medisin. Med begrepet avansert manuell medisin menes at man som naprapat bruker hendene for å undersøke og behandle dysfunksjoner og smerteproblematikk i menneskets bevegelsesapparat; det vil si muskler og skjelett som igjen påvirker kroppens nervesystem.

Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. Denne tanken ligger til grunn for naprapatien og kan betegnes som selve kjernen. Funksjon er et sentralt begrep for naprapaten i både undersøkning og behandling. En forandret eller nedsatt funksjon, for eksempel bevegelse, kan påvirke fysiologiske mekanismer i kroppen som i sin tur kan gi ulike smertetilstander.